Slik fungerer fleksible lån
Er man ute etter å låne penger i dag er det mange ulike lånetyper som finnes i markedet man kan velge mellom. En populær kategori er såkalte fleksible lån. Men det er ikke en hardt definert kategori, og ut ifra hvilken utlåner du sjekker hos kan det variere hvordan en slik ordning fungerer. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på noen ulike aspekter rundt denne formen for utlån.
Sammenlign forbrukslån i Norge her
Boliglån mot lån uten sikkerhet
Både enkelte typer boliglån og lån uten sikkerhet blir markedsført som fleksible lån. Men det er naturlig nok klare forskjeller på de to. I et fleksibelt lån for en bolig vil banken først og fremst ta pant i huset ditt for å gi deg lånet. Pengene du får utbetalt vil også da være primært beregnet for å kjøpe en bolig, men i et rammelån for bolig, som vi skal se nærmere på under, kan også deler av pengne bli brukt slik du selv ønsker. Med et lån uten sikkerhet, altså et forbrukslån, står du helt fritt til å bruke pengene dine akkurat slik du selv ønsker, og banken tar ikke pant i eiendom eller verdisakene for å utbetale summen. Så i forhold til bruken av pengne er den da så fleksibel som overhode mulig.
Rammelån
Et lån som er populært når det kommer til fleksible ordninger, uavhengig om det er boliglån eller lån uten sikkerhet, er et rammelån. Det er en låneform hvor du vil få innvilget en fastsatt sum, og det hele fungerer på nokså lik måte som et kredittkort. Summen du får innvilget kan du normalt benytte slik du selv ønsker. Hele beløpet du får vil være tilgjengelig til bruk når du skulle trenge det, og du vil kun måtte betale renter og avdrag på den summen du faktisk har benyttet deg av. Det er derfor en svært fleksibel låneordning hvor du selv bestemmer hvordan du ønsker å disponere pengene, og når du ønsker å gjøre det. Når et brukt beløp er tilbakebetalt vil det bli gjort tilgjengelig på nytt, akkurat som ved et kredittkort.
Du bestemmer nedbetalingstiden
Når vi snakker om fleksible lån, kan det være greit å presiserer og se på hvordan vanlige tradisjonelle lån kan gjøres mer fleksible ved å regulere hvordan du tilbakebetaler pengene. For de fleste lån i dag så velger man en fastsatt nedbetalingstid for beløpet det søkes om. Men på tross av det står du helt fritt til å kunne nedbetale lånet før den planlagte fristen. Det i seg selv vil gjøre den helhetlige kostnaden med lånet rimeligere for deg, da du kutter ned på hvor mye du betaler i renter og avgifter. En lur ting å ha i bakhodet når man betaler på lån er derfor å bruke ekstra tilgjengelig kapital til å betale litt ekstra på lånet, slik at man kutter ned på nedbetalingstiden.
På motsatt side av det å korte ned på nedbetalingstiden, kan du også gjøre det helt omvendt, og forlenge tiden du bruker med den fordelen at de månedlige regningene vil bli mindre. Det kan gjøres med ulike avtaler som for eksempel avdragsfrihet eller betalingsfrie måneder. Førstnevnte er mer vanlig å se på boliglån, hvor man for en fastsatt periode av tilbakebetalingstiden slipper å betale avdragene på et lån, og man betaler kun renter og gebyrer i den perioden. Det gjør at de månedlige betalingene ikke blir så store, men man forlenger tiden det tar å tilbakebetale lånet. Noe som igjen da øker utgiftene totalt sett.
Når det gjelder forbrukslån er det mer vanlig å tilby avdrags- eller betalingsfrie måneder. Det betyr at man for en måned eller to i året kan slippe å betale i det hele tatt, eller kun betale renter. Og så lenge man er klar over de ekstra kostnadene det fører med seg, kan det være en grei måte å få litt ekstra å rutte med i ferietiden, eller dersom man har noen andre uventede kostnader som dukker opp.